Universitetsstudentene opplevde en utfordrende teknologitest: å skrive med en fyllepenn og en skrivemaskin uten digitale hjelpemidler. Resultatet? En ny forståelse av hvordan teknologioverganger påvirker brukere.
Uforståelig teknologi
For studentene var dette uforståelig teknologi. – Det kan de lære mye av, mener førsteamanuensis Lena Hylving ved Universitetet i Oslo.
- Deniz Sæther-Mehmetoglu, informatikkstudent ved UiO, viser hvordan fyllepennen skal holdes.
- Oppgaven var å løse en digital økonomi-oppdrag med tradisjonelle verktøy.
- Resultatet var en teknologisk krise.
Deniz forteller at de glemte oppgaven. I stedet måtte de finne ut hvordan de kunne skrive forståelig – uten å søle for mye. - afhow
"Ifølge ChatGPT må du holde pennen i 45 graders vinkel, forklarer han. – Men ChatGPT sa at vi skulle holde den i feil retning, så den tok feil."
Det er alt annet enn lett å skrive med fyllepenn. Foto: Elina Melteig/UiO
"Vi så at det ble veldig vanskelig å løse oppgaven når teknologien ikke fungerte, eller når vi ikke kjenner verktøyene, sier han."
Sympati med bestemor
Stort bedre gikk det ikke med skrivemaskingruppen.
"Vi klarte ikke å sette inn arket, sier Håkon Jære Johannessen. – Det er rart å tenke på at dette er teknologi som bestemor mestrer. Jeg pleier å hjelpe henne med mobilen, men her ville rollene vært snudd."
"Jeg får litt mer sympati med bestemor, legger han smilende til."
Frustrasjonen vedvarte etter at arket var satt på plass. Bokstavene satte seg fast i hverandre, særlig hvis de skrev fort. Og hva gjør man egentlig hvis man skriver feil?
Rekkefølgen på bokstavene på tastaturet er laget for at ikke skrivemaskinens "arm" skal henge seg fast i hverandre, slik som på bildet. Rekkefølgen er opprettholdt i dataalderen, selv om det ikke lenger er et problem. Foto: Elina Melteig/UiO
"Hvordan var det å skrive med den gamle teknologien?"
"Det var veldig gøy. Jeg har alltid lurt på hvordan det var. Det var mye vanskeligere enn det så ut som, sier Johannessen."
Begge mener at oppgaven lærte dem at andre teknologier kan være vanskelige å mestre. Det er også et av poengene med oppgaven, mener Hylving.
Ratt eller joystick
Hun fattet interesse for overgangen
"Vi måtte google hvordan den fungerer, forteller Deniz Sæther-Mehmetoglu leende."
Han er informatikkstudent ved Universitetet i Oslo og tar faget Digital økonomi, organisering og ledelse, som Hylving er ansvarlig for.
Overgangen fra gammel til ny teknologi kan være brutal. I Lena Hylvings undervisning gjør hun det motsatte – og det er like vanskelig. Det gjør studentene bedre rustet til å forstå hvordan overgangen mellom teknologier kan føles for andre, mener hun.
Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Sintef, NTNU, Universitetet i Oslo, Oslo Met, Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.
Artikkelen fortsetter etter annonsenannonseNy avansert løsning for væskekjøling av AI-datasentre
